Analyse av musikkvideo- The Scientist

I denne perioden i kultur og kommunikasjon har vi holdt på med hver vår video som vi skulle analysere og deretter framføre for resten av klassen. Jeg valgte å ta for meg The Scientist av Coldplay.

Musikken:

Coldplay er et britisk rockeband som ble stiftet i England, London på slutten av 1900-tallet. Gruppen består av vokalist/pianist/gitarist Chris Martin, sologitarist Jonny Buckland, bassist Guy Berryman og multiinstrumentalisten Will Champion. Målgruppen for bandet er hovedsaklig ungdom og voksne.

Sangen jeg har valgt er hentet fra Coldplays andre album, A Rush Of Blood To Head, som ble utgitt i 2002. Den ble skrevet i samarbeid med alle bandmedlemmene, men det er bare Chris Martin som deltar i selve musikkvideoen.

http://i55.tinypic.com/s28fpw.jpg

Sangteksten er veldig dyp og personlig, som handler om en manns ønsker om å dra tilbake i tid når kjæresten havner i en bilulykke og dør. Han har begått handlinger som han i senere tid angrer på, noe som innebærer at han ønsker å gå tilbake til starten for å unnskylde seg, for så og begynne alt på nytt.

Det øyet ser:

Musikkvideoen er regissert av Jamie Thraves, som bygger rundt en pianoballade. Den begynner med vokalist Chris Martin som ligger på en madrass. Setningen «Let's go back to the start» blir sagt, og ikke lenge etter begynner musikkvideoen å følge en omvendt kronolgi, som er en metode der handlingen blir avslørt i omvendt rekkefølge. Han går fra byen inn til skogen, hvor han plukker opp jakken sin. Etter litt får vi øye på kjæresten som ligger på bakken foran bilen. Han ser raskt på henne og setter seg inn i bilen sin. Kjæresten hans flyr så inn i bilen ved hjelp av omvendt kronologi, da hun egentlig flyr ut av selveste bilen og dør. Tilslutt ruller bilen ut av skogen og opp på veien der de krasjer med en lastebil. Vi ser også at hun tar av seg bilbelte rett før krasjet, noe som er årsaken til at hun dør.

Bildene i denne musikkvideoen verken rå eller provoserende på noen som helst måte, men de er heller veldig balansert til musikken.

Filmtekniske grep:

http://i55.tinypic.com/29dbg53.jpg

Klipprytmen i musikkvideoen foregår ganske langsomt, og holder samme tempo gjennom hele sangen. Det er ingen form for veldig bråe overganger, men heller veldig rolige som passer godt til pianoballaden. Selve musikken er veldig rolig og avbalansert, så rask klipperytme som gir inntrykk av fart og action hadde ikke passet inn her. Dette er ikke helt uten grunn: I og med at videoen skjer i omvendt rekkefølge, er det mye å få med seg på kort tid, og da er det viktig at klippene ikke kommer så fort.

Det blir brukt normalperspektiv så og si gjennom hele videoen, noe som gir et objektivt inntrykk. I begynnelsen veksles det mellom fugleperspektiv og normalperspektiv, samme gjelder når han er i skogen, da motivet blir filmet både i ovenfra og i øyehøyde. Kameraet er ikke fast, men vi følger på en måte Chris Martin i selve handlingen. Det byttes om på både nærbilde, totalbilde og oversiktsbilde.

I selve musikkvideoen har det ikke blitt brukt veldig sterke og glade farger, men heller litt mørke og triste som er med på å gi den rette stemningen. Kjæresten bruker svarte klær, samme gjelder han selv i tillegg til at hele videoen har en grønaktig farge, noe som symboliserer sorg og følsomhet.

Forholdet mellom tekst, melodi og bilder:

Dette er en fortellende musikkvideo og jeg føler at det er en klar sammenheng mellom handlingen i videoen og sangteksten. Sangteksten gir deg en litt trist følelse, og følgende gjelder også musikkvideoen som hovedsaklig handler om et sårt tema, nemlig døden.

For meg er det både er musikken, historien og de filmtekniske grepene i videofilmen som står i sentrum. Musikken er nydelig, historien er rørende og de filmtekniske grepene er brukt på en fornuftig måte. Musikkvideoen er veldig original, og ved siden av musikken og en bra historie, er det en ting som skiller «The scientist» fra mange andre musikkvideoer. Det er den omvendte kronologien som handlingen blir vist i, dette er med på å gjøre opplevelsen mer intens.

Videoen tar ikke tak i noen spesielle myter og fantasier, og forholdene mellom kjønnene er ganske likt fordelt. Kjæresten er sårbar, men det er også han selv. Han har mye samvittighet og angrer kanskje på at han ikke var strengere da hun tok av seg beltet sitt.

Den inneholder ingen bildesekvenser eller budskap som er provoserende. Jeg vil si at den er veldig alvorlig og gledesløs, noe som gjør sangen litt trist. Det er heller ingen politisk opprør eller kritikk av normer i samfunnet i denne musikkvideoen.

Hva synes jeg:

http://www.zmemusic.com/wp-content/uploads/2008/08/coldplay-live.jp

Jeg elsker Coldplay, og mener at det er verdens beste band. Alle sangene deres er veldig fine, og denne er ikke akkurat et unntak. Selve teksten og musikken vekker minner og følelser hos meg, og er en sang jeg ofte hører på. Selv om vidoen er fra 2003, og mye har endret seg vil jeg si at ideen er veldig original og passer godt til musikken. Det beste med hele sangen er den rolige musikken i bakgrunnen, altså pianoballaden. I tillegg kommer selveste budskapet som forteller at man burde leve i nuet, for man vet aldri hva morgendagen vil bringe. Musikk appellerer veldig til følelsene våre. Noen gjør oss glade, noen trist mens andre gir oss gåsehud. Og det er nettopp at denne sangen inneholder alle disse elementene som gjør dette til en av verdens fineste sanger, som for min del er tidløs.